Nettleiepriser fra 01.01.2026

Priser gjeldende fra 1. januar 2026

Nettleien for 2026 settes ned med 8 % i gjennomsnitt for kundene våre. I tillegg innføres et kapasitetstrinn på 0-2 kW for de kundene som har et så lavt samtidig forbruk.

Hvorfor settes nettleien ned?

Årsaken til reduksjonen er at det er tatt inn for mye i nettleie i 2025, også kalt merinntekt. Hovedårsaken til merinntekten i 2025 er reduserte kostnader gjennom redusert nettleie til Statnett og lave strømpriser.  Nettselskapene betaler nettleie til Statnett som eier og drifter transmisjonsnettet, linjene som frakter strøm inn til regionen. Denne nettleien som Vestall betaler til Statnett blir så en del av nettleien nettselskapene tar inn fra kundene. Strømprisen har betydning for nettleien gjennom at nettselskapene må kjøpe inn strøm for å dekke nettapet, som er strøm som «forsvinner på veien» når strøm transporteres gjennom kabler og linjer fra kraftproduksjon og ut til kundene.

Nettleien skal gå til å dekke drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i regionen, samt kostandene Statnett har i forbindelse med transmisjonsnettet.

I tillegg skal nettleien også dekke offentlige avgifter og her er elavgiften i Statsbudsjettet for 2026 redusert med 5,4 øre og ny sats blir på 7,13 øre per kWh.

Det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som regulerer hva nettselskapene kan ta inn av inntekter gjennom nettleien og som skal sikre at nettleien er kostnadsbasert, rettferdig og ikke gir urimelig fortjeneste til nettselskapene.

Innfører nytt kapasitetstrinn på 0-2 kW

Kunder som belaster nettet lite, betaler mindre. Derfor innføres fra 2026 et kapasitetstrinn på 0-2 kW for de kundene som har svært lavt samtidig forbruk. Dette gir kundene på dette kapasitetstrinnet en lavere månedlig kostnad enn tidligere.

Store investeringer i årene som kommer

Statnett varsler økt nettleie i transmisjonsnettet fra 2027 på grunn av behovet for å investere i mer nettkapasitet. Vestall, og de fleste andre nettselskap, har også behov for å reinvestere og øke kapasiteten i strømnett, så nettkundene må derfor forvente at nettleia vil stige i årene fremover.

Priser for kunder med årsforbruk mindre enn 100.000 kWh (husholdning, hytte/fritid, liten næring og gatelys):

Alle priser er eksl. MVA.
*Kapasitetstrinnet fastsettes ut fra gjennomsnittet av de tre høyeste timesverdiene (kWh/h) på tre ulike dager den aktuelle måneden. 

Priser for kunder med årsforbruk større enn 100.000 kWh

Alle priser er eksl. MVA 

*Effektledd beregnes ut fra den høyeste målte timesverdien (kWh/h) den aktuelle måneden.  

Statlige avgifter

Energifondsavgift

Energifondsavgiften (Enova-avgiften) er 1 øre/kWh for husholdning på alle trinn. Målepunkt som ikke er definert som husholdning betaler energifondsavgift på kr 800.- per år. Dette kommer i tillegg til nettleieprisen.

Forbruksavgift

Forbruksavgift (el-avgift) er en avgift som nettselskapene er pålagt å kreve inn for staten. Den kommer i tillegg til nettleie.

Prisen for 2026 er:
7,13 øre/kWh
Næringskunder med redusert sats betaler 0,60 øre/kWh. 

Enkelte kunder har rett til fritak eller redusert forbruksavgift. Det er bruken av anlegget som avgjør retten til fritak eller reduksjon. Kunden er ansvarlig for å legge frem riktige og nødvendige opplysninger til nettselskapet for å betale riktig avgiftssats. Dokumentasjonen er gyldig i 12 måneder. Vestall sender ut egenerklæringsskjema til de kundene som har fått innvilget fritak eller reduksjon én gang i året. For å opprettholde fritak eller reduksjon i forbruksavgiften må egenerklæringsskjema fylles ut og returneres til oss. 

Mer informasjon om forbruksavgift og fritak eller reduksjon av denne finnes på skatteetatens nettsider Avgift på elektrisk kraft – Skatteetaten .

Merverdiavgift

Alle kunder, unntatt målepunkt som er definert som husholdning, betaler 25% merverdiavgift.

Om nettleiepriser

Formålet med kapasitetsleddene er å få oss til å bruke strømmen smartere, jevne ut strømforbruket over døgnet og på den måten utnytte det eksisterende strømnettet bedre. Da kan vi unngå unødige investeringer i nettet, noe som bidrar til å holde nettleien nede.

Nettleien dekker kostnader til vedlikehold, drift av strømnettet, beredskap, utbygging av nytt nett og forbedring av eksisterende nett. Dette sikrer blant annet at du får en sikker og stabil strømforsyning. 

Det er én prismodell for alle kunder med årsforbruk under 100.000 kWh, og én modell for næringskunder med årsforbruk over 100.000 kWh.

Tidligere var det bare antall kilowattimer som påvirket nettleien din. Nå får du større mulighet til å påvirke regningen. Nettleien for husholdningskunder og mindre bedriftskunder består av to deler:

• Kapasitetsledd – et beløp per måned som bestemmes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. En døgnmaks er den timen du brukte mest strøm i løpet av én dag. Det vil si at gjennomsnittet av de tre timene i måneden du bruker mest strøm (fordelt på tre ulike dager) utgjør hvilket kapasitetsleddtrinn du havner på. Du kan sjekke forbruket ditt hos Elhub .
• Energiledd – et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du brukte strøm. Det betyr at energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt (antall kilowattimer), og når du bruker strømmen. Du betaler mindre per kilowattime om natten enn på dagtid.

Det vil lønne seg å jevne ut forbruket gjennom dagen, og det vil være rimeligere å for eksempel lade elbil trygt om natten.

Byggestrøm

Målerskap for provisoriske uttak må leies gjennom installatør e.lign.  Til- og frakobling inkludert målermontasje: kr 3100,- inkl. mva.

Reaktivt effekt

For alle anlegg som tildeles effekttariff skal også uttak av reaktiv effekt (kVAr) måles. Har anlegget en effektfaktor (cos φ) under 0,9 vil nettselskapet avregne det reaktive uttaket. Effektfaktoren er uttrykk for hvordan anlegget belaster nettet med overføring av reaktiv effekt. Nettselskapet krever kun betaling for reaktivt uttak når dette uttaket overstiger 50 % av målt aktiv effekt (kW).

Pris lavspent: 25.- kr/Kvar/mnd Pris høyspent: 12.- kr/kVar/mnd

Gebyrer